Årets konkurranse

Konkurransen

Vi ønsker oss tekster og medieproduksjoner som tar for seg krisesituasjoner og ytringsfrihet i krise. Det kan også leveres bidrag i form av tegneserie, fotoserie, dokumentarfilm, videoessay og podkast. Dette handler om muligheten til å ytre seg, og å våge å bidra ut i fra eget ståsted. Det er flott om en finner sin egen tilnærming til tematikken.

Retningslinjer

Husk å oppgi kilder! Dersom du tar i bruk eksisterende tekster, bilder, og lignende. må du enten behandle disse som sitater eller endre dem så mye at produksjonen framstår som ny og selvstendig.

Ressurser
Sensur
Joakim Lie og Anne-Lise Sognnes

Det kan være lett å se på stor grad av ytringsfrihet som det normale, og sensur mer som et unntak. Tenk bare på den klassiske 17. mai-taleren som lovpriser ytringsfriheten og demokratiet. Men det er like fullt slik at kontroll over folks ytringer har vært vanlig i de fleste samfunn og kulturer gjennom historien, og er det fortsatt i mange land.

Det vi først og fremst tenker på når vi snakker om sensur, er kontrollen med trykte skrifter. Dette er som regel en forhåndskontroll foretatt av styresmaktene. Da trykkekunsten ble oppfunnet og tatt i bruk, skulle myndighetene godkjenne trykte publikasjoner før de ble gitt ut, og slik var det også med filmmediet da det var nytt. Filmene skulle godkjennes før de nådde ut til publikum. Slik har myndighetene i ulike situasjoner sikret seg kontroll med hva som har sluppet gjennom.

Sensur i utvidet forstand omfatter ikke bare denne typen forhåndskontroll, men alle forsøk på hindre noen i å ytre seg, eller hindre mottakere i å få tilgang til informasjon. Vi kaller det forhåndskontroll hvis ytringen stoppes før den i det hele tatt kommer ut, og etterhåndskontroll hvis noe blir stoppet etter at det er utgitt. Kjente saker er bøker som har vakt forargelse og reaksjoner, og som er blitt stoppet av rettsvesenet. Et eksempel er boka Uten en tråd av Jens Bjørneboe. Der ble både forfatter og forlag dømt for utgivelse av pornografi pga. de seksuelle skildringene i teksten.

Det er likevel ikke nødvendigvis sensur selv om en person blir forhindret i å ytre seg der han eller hun ønsker. Alle aviser, forlag, nettredaksjoner og lignende bestemmer selv hva de publiserer, og har ansvar for det. Men dersom en type ytringer konsekvent blir stoppet av alle aviser i et samfunn, kan det være riktig å se på det som en form for sensur. Man må altså vurdere situasjonen konkret. Det blir for enkelt å rope opp om sensur i alle tilfeller der noen sier nei til å publisere en ytring.

Begrepet indirekte sensur brukes for å forklare at selv om noe ikke blir direkte sensurert, kan konsekvensene av en ordning eller praksis ha en sensurerende virkning. Hvis en viss type ytringer blir sett på som helt uakseptable, kan vi kalle det indirekte sensur selv om ingen har erklært ytringen for ulovlig. Trusler og advarsler kan fungere både som dirkete eller indirekte sensur, det kommer an på hver enkelt situasjon.

Selvsensur er å legge bånd på seg selv til tross for at man mener ytringen egentlig burde kommet ut. I frykt for å krenke eller såre andre kan vi avstå fra å ytre oss. Men skillet mellom på den ene siden å ta hensyn til andre, og redselen for hva som kan skje dersom en ytrer seg, kan være lite.

Å diskutere konkrete problemstillinger som dette, er noe av det vi inviterer til i Fritt Ord-konkurransen.

Kilder
Gode råd fra juryen
Tidligere bidrag

Læreplanmål

Norsk VG1

  • Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster
  • Tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv
  • Innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

Norsk VG2

  • Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • Forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap om retorikk
  • Referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner

Norsk VG3

  • Bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • Bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster
  • Gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov

Politikk og menneskerettigheter

  • Drøfte massemedienes rolle som politisk aktør
  • Gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati
  • Gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene

Historie og filosofi 1

  • Presentere hovedtrekk i 1600- og 1700-tallets statstenkning og frihetsidealer og drøfte ved hjelp av tekster hvilke konsekvenser endringene fikk i Amerika og Europa
  • Sammenlikne liberalismen og marxismen og drøfte deres syn på frihet og likhet
  • Vurdere innholdet i tekster som retter et kritisk søkelys på framveksten av det moderne samfunnet
  • Innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Historie og filosofi 2

  • Gi eksempler på hva modernisering kan være og drøfte positive og negative konsekvenser av disse
  • Presentere og reflektere over hovedsynspunkter i tekster om mennesker og modernisering
  • Presentere og drøfte hovedsynspunkter i tekster om teknologi, vitenskap og sannhet i moderne tid
  • Drøfte hvordan kjønn, etnisitet og sosial og religiøs tilhørighet har satt grenser for menneskers utfoldelse, og gi eksempler fra historien på hvordan slike grenser har vært overskredet eller endret
  • Gjøre rede for miljøproblemer i et historisk perspektiv og drøfte etiske dilemmaer knyttet til dette
  • Gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og samfunnsorganisering og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av disse
  • Gjøre rede for hvordan terror og ikke-vold har vært brukt og begrunnet i politisk kamp og diskutere etiske problemer knyttet til slike virkemidler
  • Forklare begrepene identitetspolitikk og erindringspolitikk og vise til eksempler hvordan historie er blitt brukt i kulturell og politisk sammenheng
  • Innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Rettslære 1

  • Reflektere over dei etiske og historiske sidene ved rettsreglar
  • Lage digitale presentasjonar av rettslege emne
  • Innhente, vurdere og bruke rettskjelder på ein relevant måte som kan etterprøvast
  • Gjere greie for reaksjonssystemet og grunnleggjande reglar om lovheimel som følgjer av norsk rett og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
  • Gjere greie for reglane om rettferdig rettargang som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)

Rettslære 2

  • Forklare kva som ligg i omgrepet menneskerettar
  • Gjere greie for reglane om trusfridom og ytringsfridom som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
  • Vurdere personverninteresser opp mot andre omsyn

Medie og informasjonskunnskap 1

  • Diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg
  • Drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati
  • Forklare korleis ny teknologi og digitalisering endrar tradisjonelle kommunikasjonsmønster
  • Utforske medietilbodet i det fleirkulturelle Noreg og diskutere korleis media kan påverke identiteten til urfolk og nasjonale og etniske minoritetar
  • Diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt

Medie og informasjonskunnskap 2

  • Diskutere media si rolle i utviklinga av demokrati i eit internasjonalt perspektiv
  • Drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter
  • Diskutere kva for roller informasjonsbyrå og lobbyverksemd spelar i eit demokrati
  • Gjere greie for sentrale lover og føresegner som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfridom
  • Reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar

Mediesamfunnet 1

  • Gjøre greie for medienes rolle i demokratiske samfunn
  • Presentere og drøfte sentrale hendelser i mediehistorien

Mediesamfunnet 2

  • Drøfte betydningen av ytrings- og pressefrihet
  • Gjøre greie for og diskutere grensene for ytringsfrihet
  • Beskrive sammenhengen mellom mediehistoriske hendelser og dagens medievirkelighet

Mediesamfunnet 3

  • Gjøre greie for hvordan media kan skape, forsterke eller svekke informasjonskløfter og digitale skiller
  • Analysere medienes rolle i det flerkulturelle samfunnet
  • Gjøre greie for sosiale mediers betydning for individet og den offentlige debatten
Kontakt