Årets konkurranse

Konkurransen

Årets tema er krise. Vi ønsker oss tekster og medieproduksjoner som tar for seg krisesituasjoner og ytringsfrihet i krise. Det kan også leveres bidrag i form av tegneserier, fotoserier, dokumentarfilmer, videoessay og podkast.

Husk, dette handler ikke først og fremst om å være flink og vinne, men vel så mye om å bruke muligheten til å ytre seg, våge å være en deltaker som bidrar på egne vilkår.

Retningslinjer

Husk å oppgi kilder! Dersom du tar i bruk eksisterende tekster, bilder, osv. må du enten behandle disse som sitater eller endre dem så mye at produksjonen framstår som ny og selvstendig.

Ressurser
Sensur
Joakim Lie og Anne-Lise Sognnes

Det kan være lett å se på stor grad av ytringsfrihet som det normale, og sensur mer som et unntak. Tenk bare på den klassiske 17. mai-taleren som lovpriser ytringsfriheten og demokratiet. Men det er like fullt slik at kontroll over folks ytringer har vært vanlig i de fleste samfunn og kulturer gjennom historien, og er det fortsatt i mange land.

Det vi først og fremst tenker på når vi snakker om sensur, er kontrollen med trykte skrifter. Dette er som regel en forhåndskontroll foretatt av styresmaktene. Da trykkekunsten ble oppfunnet og tatt i bruk, skulle myndighetene godkjenne trykte publikasjoner før de ble gitt ut, og slik var det også med filmmediet da det var nytt. Filmene skulle godkjennes før de nådde ut til publikum. Slik har myndighetene i ulike situasjoner sikret seg kontroll med hva som har sluppet gjennom.

Sensur i utvidet forstand omfatter ikke bare denne typen forhåndskontroll, men alle forsøk på hindre noen i å ytre seg, eller hindre mottakere i å få tilgang til informasjon. Vi kaller det forhåndskontroll hvis ytringen stoppes før den i det hele tatt kommer ut, og etterhåndskontroll hvis noe blir stoppet etter at det er utgitt. Kjente saker er bøker som har vakt forargelse og reaksjoner, og som er blitt stoppet av rettsvesenet. Et eksempel er boka Uten en tråd av Jens Bjørneboe. Der ble både forfatter og forlag dømt for utgivelse av pornografi pga. de seksuelle skildringene i teksten.

Det er likevel ikke nødvendigvis sensur selv om en person blir forhindret i å ytre seg der han eller hun ønsker. Alle aviser, forlag, nettredaksjoner og lignende bestemmer selv hva de publiserer, og har ansvar for det. Men dersom en type ytringer konsekvent blir stoppet av alle aviser i et samfunn, kan det være riktig å se på det som en form for sensur. Man må altså vurdere situasjonen konkret. Det blir for enkelt å rope opp om sensur i alle tilfeller der noen sier nei til å publisere en ytring.

Begrepet indirekte sensur brukes for å forklare at selv om noe ikke blir direkte sensurert, kan konsekvensene av en ordning eller praksis ha en sensurerende virkning. Hvis en viss type ytringer blir sett på som helt uakseptable, kan vi kalle det indirekte sensur selv om ingen har erklært ytringen for ulovlig. Trusler og advarsler kan fungere både som dirkete eller indirekte sensur, det kommer an på hver enkelt situasjon.

Selvsensur er å legge bånd på seg selv til tross for at man mener ytringen egentlig burde kommet ut. I frykt for å krenke eller såre andre kan vi avstå fra å ytre oss. Men skillet mellom på den ene siden å ta hensyn til andre, og redselen for hva som kan skje dersom en ytrer seg, kan være lite.

Å diskutere konkrete problemstillinger som dette, er noe av det vi inviterer til i Fritt Ord-konkurransen.

Kilder
Gode råd fra juryen
Arkiv
Kontakt