Årets tema

Konkurransen

Vi ønsker å styrke evnen og viljen til å henvende seg til en offentlighet utenfor skolen. Hva har du å melde, og hva ønsker du å gå inn i?

Gjennom de mange hundre bidragene vi har mottatt de siste årene ser vi at den som evner å avgrense tematikken og problemstillingen ofte får fram interessante perspektiver. Å gå fra det generelle til det spesifikke vil være en lærerik øvelse. Å jobbe seg inn i tematikken, stryke innledende avsnitt og gå rett inn i stoffet in medias res er et godt utgangspunkt for dybdelæring.

Det handler om muligheten til å ytre seg og å våge å bidra ut i fra eget ståsted. Finn din egen tilnærming til tematikken – og gjør det gjerne ved å snakke med andre og lese/se/lytte til kilder.

Kilder

Husk å oppgi kilder! Dersom du tar i bruk eksisterende tekster, bilder og liknende, må du enten behandle dem som sitater eller endre dem så mye at produksjonen framstår som ny og selvstendig.

Tidligere vinnere
Artikler
Grunnlovens paragraf 100
Joakim Lie og Anne-Lise Sognnes

I Norges grunnlov står det at vi alle har rett til ytringsfrihet i dette landet:

«Ytringsfrihet bør finne sted. Ingen kan holdes rettslig ansvarlig for å ha meddelt eller mottatt opplysninger, ideer og budskap med mindre det lar seg forsvare holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelse i sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse. Det rettslige ansvar bør være foreskrevet i lov.

Frimodige ytringer om statsstyret og hvilken som helst annen gjenstand er tillatt for enhver. Det kan bare settes klart definerte grenser for denne rett der særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig holdt opp imot ytringsfrihetens begrunnelser.

Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler kan ikke benyttes med mindre det er nødvendig for å beskytte barn og unge mot skadelig påvirkning fra levende bilder. Brevsensur kan ikke settes i verk utenfor anstalter.

Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Det kan i lov fastsettes begrensninger i denne rett ut fra hensyn til personvern og av andre tungtveiende grunner.

Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».

Paragraf 100 ble endret i 2004 slik at den ble utvidet til å gjelde levende bilder og andre ytringer og uttrykk som vi finner i levende bilder, sosiale medier og annen medieteknologi. Grunnloven ble språklig modernisert i 2014.

Paragraf 100 er viktig for å sikre ytringsfriheten i Norge, men også avtaler er gjort for å verne om denne menneskeretten. Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble utformet i 1950 for å verne om viktige verdier etter andre verdenskrig. I artikkel 10 i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, vedtatt i 1948, er ytringsfrihet fastsatt som et mål for alle verdens land gjennom artikkel 19.

Kilder

Kilde: Lovdata
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17

NOU 1999: 27: Ytringsfrihed bør finde Sted.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1999-27/id142119/

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter
https://www.fn.no/Om-FN/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter

Jury

Læreplanmål

Kontakt