Friheten til å motta informasjon og ytre seg er helt grunnleggende i et samfunn, og ligger til grunn for andre friheter og rettigheter. Opplysningstida på 1700-tallet var en viktig epoke for ideen om ytringsfrihet. Den gangen var det svært uvanlig og revolusjonerende å tenke at alle skulle ha rett til å ytre seg, det normale var at folket skulle underordne seg autoritetene. Fra 1700-tallet og framover har det pågått en kontinuerlig debatt om ytringsfriheten og dens grenser. Det er særlig tre hensyn som til sammen utgjør den viktigste begrunnelsen for ytringsfriheten. Hensynet til:

• Sannheten

• Demokratiet

• Individets frie meningsdannelse

Disse tre argumentene er det henvist til i paragraf 100 i grunnloven.

Sannheten


Dersom vi skal finne fram til hva som er sant, må vi tillate alle å si sin mening. Uttrykket å finne sannheten innebærer å finne fram til de beste løsningene og de riktigste tilnærmingene til store og små spørsmål.

Demokratiet

Et viktig prinsipp som vokste fram i opplysningstida, var at folket selv skulle bestemme. Dette til forskjell fra tidligere tider der det å underlegge seg makthaverne i samfunnet var det normale. I et reelt demokrati er stemmeretten essensiell. Men for at den kontinuerlige debatten skal være sunn og god, trengs det frie ytringer for å kunne debattere politikk og samfunnsforhold.

Individets frie meningsdannelse


I et fritt samfunn bør hver og en av oss kunne finne vår egen vei, både når det gjelder å tilegne seg kunnskap, finne fram til egne verdier og holdninger – og gjøre små og store valg i livet. For å finne ut hva jeg mener og hva jeg vil, trenger jeg å kunne diskutere med andre, si hva jeg mener og få anledning til å høre hva andre mener. Jeg må prøve og feile for å finne min egen vei. Ytringsfriheten kan aldri bli absolutt, det vil alltid finnes grenser hva det er lov å si. I det norske samfunnet er ytringsfriheten blitt utvidet siden rundt 2000 ved at lovene er endret og ved at det er kommet endringer i teknologi, kultur og samfunn som gjør at flere stemmer kommer til orde i offentligheten. Lovgivning mot rasime og æreskrenkelser og hensyn til privatlivets fred er forhold som setter grenser for ytringsfriheten i Norge i dag.