Årets konkurranse

Konkurransen

Vi ønsker oss tekster og medieproduksjoner som tar for seg krisesituasjoner og ytringsfrihet i krise. Det kan også leveres bidrag i form av tegneserie, fotoserie, dokumentarfilm, videoessay og podkast. Dette handler om muligheten til å ytre seg, og å våge å bidra ut i fra eget ståsted. Det er flott om en finner sin egen tilnærming til tematikken.

Retningslinjer

Husk å oppgi kilder! Dersom du tar i bruk eksisterende tekster, bilder, og lignende. må du enten behandle disse som sitater eller endre dem så mye at produksjonen framstår som ny og selvstendig.

Ressurser
Hvorfor ytringsfrihet?
Joakim Lie og Anne-Lise Sognnes

Friheten til å motta informasjon og ytre seg uten innblanding fra andre er helt grunnleggende i et samfunn og ligger til grunn for andre friheter og rettigheter. Opplysningstida på 1700-tallet var en viktig epoke for ideen om ytringsfrihet. Den gangen var det svært uvanlig og revolusjonerende å tenke at alle skulle ha rett til å ytre seg, det normale var at folket skulle underordne seg autoritetene. Fra 1700-tallet og framover har det pågått en kontinuerlig debatt om ytringsfriheten og dens grenser. Det er særlig tre hensyn som til sammen utgjør den viktigste begrunnelsen for ytringsfriheten. Hensynet til:

  • Sannheten

  • Demokratiet

  • Individets frie meningsdannelse

Disse tre argumentene er det henvist til i paragraf 100 i grunnloven.

Sannheten


Dersom vi skal finne fram til hva som er sant, må vi tillate alle å si sin mening. Uttrykket å finne sannheten innebærer å finne fram til de beste løsningene og de riktigste tilnærmingene til store og små spørsmål.

Demokratiet

Et viktig prinsipp som vokste fram i opplysningstida, var at folket selv skulle bestemme. Dette til forskjell fra tidligere tider der det å underlegge seg makthaverne i samfunnet var det normale. I et reelt demokrati er stemmeretten essensiell. Men for at den kontinuerlige debatten skal være sunn og god, trengs det frie ytringer for å kunne debattere politikk og samfunnsforhold.

Individets frie meningsdannelse


I et fritt samfunn bør hver og en av oss kunne finne vår egen vei, både når det gjelder å tilegne seg kunnskap, finne fram til egne verdier og holdninger – og gjøre små og store valg i livet. For å finne ut hva jeg mener og hva jeg vil, trenger jeg å kunne diskutere med andre, si hva jeg mener og få anledning til å høre hva andre mener. Jeg må prøve og feile for å finne min egen vei. Ytringsfriheten kan aldri bli absolutt, det vil alltid finnes grenser hva det er lov å si. I det norske samfunnet er ytringsfriheten blitt utvidet siden rundt 2000 ved at lovene er endret og ved at det er kommet endringer i teknologi, kultur og samfunn som gjør at flere stemmer kommer til orde i offentligheten. Lovgivning mot rasime og æreskrenkelser og hensyn til privatlivets fred er forhold som setter grenser for ytringsfriheten i Norge i dag.

Gode råd fra juryen
Tidligere bidrag

Læreplanmål

Norsk VG1

  • Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster
  • Tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv
  • Innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

Norsk VG2

  • Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • Forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap om retorikk
  • Referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner

Norsk VG3

  • Bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • Bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster
  • Gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov

Politikk og menneskerettigheter

  • Drøfte massemedienes rolle som politisk aktør
  • Gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati
  • Gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene

Historie og filosofi 1

  • Presentere hovedtrekk i 1600- og 1700-tallets statstenkning og frihetsidealer og drøfte ved hjelp av tekster hvilke konsekvenser endringene fikk i Amerika og Europa
  • Sammenlikne liberalismen og marxismen og drøfte deres syn på frihet og likhet
  • Vurdere innholdet i tekster som retter et kritisk søkelys på framveksten av det moderne samfunnet
  • Innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Historie og filosofi 2

  • Gi eksempler på hva modernisering kan være og drøfte positive og negative konsekvenser av disse
  • Presentere og reflektere over hovedsynspunkter i tekster om mennesker og modernisering
  • Presentere og drøfte hovedsynspunkter i tekster om teknologi, vitenskap og sannhet i moderne tid
  • Drøfte hvordan kjønn, etnisitet og sosial og religiøs tilhørighet har satt grenser for menneskers utfoldelse, og gi eksempler fra historien på hvordan slike grenser har vært overskredet eller endret
  • Gjøre rede for miljøproblemer i et historisk perspektiv og drøfte etiske dilemmaer knyttet til dette
  • Gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og samfunnsorganisering og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av disse
  • Gjøre rede for hvordan terror og ikke-vold har vært brukt og begrunnet i politisk kamp og diskutere etiske problemer knyttet til slike virkemidler
  • Forklare begrepene identitetspolitikk og erindringspolitikk og vise til eksempler hvordan historie er blitt brukt i kulturell og politisk sammenheng
  • Innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Rettslære 1

  • Reflektere over dei etiske og historiske sidene ved rettsreglar
  • Lage digitale presentasjonar av rettslege emne
  • Innhente, vurdere og bruke rettskjelder på ein relevant måte som kan etterprøvast
  • Gjere greie for reaksjonssystemet og grunnleggjande reglar om lovheimel som følgjer av norsk rett og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
  • Gjere greie for reglane om rettferdig rettargang som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)

Rettslære 2

  • Forklare kva som ligg i omgrepet menneskerettar
  • Gjere greie for reglane om trusfridom og ytringsfridom som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
  • Vurdere personverninteresser opp mot andre omsyn

Medie og informasjonskunnskap 1

  • Diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg
  • Drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati
  • Forklare korleis ny teknologi og digitalisering endrar tradisjonelle kommunikasjonsmønster
  • Utforske medietilbodet i det fleirkulturelle Noreg og diskutere korleis media kan påverke identiteten til urfolk og nasjonale og etniske minoritetar
  • Diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt

Medie og informasjonskunnskap 2

  • Diskutere media si rolle i utviklinga av demokrati i eit internasjonalt perspektiv
  • Drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter
  • Diskutere kva for roller informasjonsbyrå og lobbyverksemd spelar i eit demokrati
  • Gjere greie for sentrale lover og føresegner som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfridom
  • Reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar

Mediesamfunnet 1

  • Gjøre greie for medienes rolle i demokratiske samfunn
  • Presentere og drøfte sentrale hendelser i mediehistorien

Mediesamfunnet 2

  • Drøfte betydningen av ytrings- og pressefrihet
  • Gjøre greie for og diskutere grensene for ytringsfrihet
  • Beskrive sammenhengen mellom mediehistoriske hendelser og dagens medievirkelighet

Mediesamfunnet 3

  • Gjøre greie for hvordan media kan skape, forsterke eller svekke informasjonskløfter og digitale skiller
  • Analysere medienes rolle i det flerkulturelle samfunnet
  • Gjøre greie for sosiale mediers betydning for individet og den offentlige debatten
Kontakt