Årets tema

Konkurransen

Vi ønsker å styrke evnen og viljen til å henvende seg til en offentlighet utenfor skolen. Hva har du å melde, og hva ønsker du å gå inn i?

Gjennom de mange hundre bidragene vi har mottatt de siste årene ser vi at den som evner å avgrense tematikken og problemstillingen ofte får fram interessante perspektiver. Å gå fra det generelle til det spesifikke vil være en lærerik øvelse. Å jobbe seg inn i tematikken, stryke innledende avsnitt og gå rett inn i stoffet in medias res er et godt utgangspunkt for dybdelæring.

Det handler om muligheten til å ytre seg og å våge å bidra ut i fra eget ståsted. Finn din egen tilnærming til tematikken – og gjør det gjerne ved å snakke med andre og lese/se/lytte til kilder.

Kilder

Husk å oppgi kilder! Dersom du tar i bruk eksisterende tekster, bilder og liknende, må du enten behandle dem som sitater eller endre dem så mye at produksjonen framstår som ny og selvstendig.

Artikler
Hvorfor ytringsfrihet?
Joakim Lie og Anne-Lise Sognnes

Friheten til å motta informasjon og ytre seg er helt grunnleggende i et samfunn, og ligger til grunn for andre friheter og rettigheter. Opplysningstida på 1700-tallet var en viktig epoke for ideen om ytringsfrihet. Den gangen var det svært uvanlig og revolusjonerende å tenke at alle skulle ha rett til å ytre seg, det normale var at folket skulle underordne seg autoritetene. Fra 1700-tallet og framover har det pågått en kontinuerlig debatt om ytringsfriheten og dens grenser. Det er særlig tre hensyn som til sammen utgjør den viktigste begrunnelsen for ytringsfriheten. Hensynet til:

  • Sannheten

  • Demokratiet

  • Individets frie meningsdannelse

Disse tre argumentene er det henvist til i paragraf 100 i grunnloven.

Sannheten


Dersom vi skal finne fram til hva som er sant, må vi tillate alle å si sin mening. Uttrykket å finne sannheten innebærer å finne fram til de beste løsningene og de riktigste tilnærmingene til store og små spørsmål.

Demokratiet

Et viktig prinsipp som vokste fram i opplysningstida, var at folket selv skulle bestemme. Dette til forskjell fra tidligere tider der det å underlegge seg makthaverne i samfunnet var det normale. I et reelt demokrati er stemmeretten essensiell. Men for at den kontinuerlige debatten skal være sunn og god, trengs det frie ytringer for å kunne debattere politikk og samfunnsforhold.

Individets frie meningsdannelse


I et fritt samfunn bør hver og en av oss kunne finne vår egen vei, både når det gjelder å tilegne seg kunnskap, finne fram til egne verdier og holdninger – og gjøre små og store valg i livet. For å finne ut hva jeg mener og hva jeg vil, trenger jeg å kunne diskutere med andre, si hva jeg mener og få anledning til å høre hva andre mener. Jeg må prøve og feile for å finne min egen vei. Ytringsfriheten kan aldri bli absolutt, det vil alltid finnes grenser hva det er lov å si. I det norske samfunnet er ytringsfriheten blitt utvidet siden rundt 2000 ved at lovene er endret og ved at det er kommet endringer i teknologi, kultur og samfunn som gjør at flere stemmer kommer til orde i offentligheten. Lovgivning mot rasime og æreskrenkelser og hensyn til privatlivets fred er forhold som setter grenser for ytringsfriheten i Norge i dag.

Tidligere vinnere
Jury

Læreplanmål

Kontakt