Årets konkurranse

Konkurransen

Vi ønsker oss tekster og medieproduksjoner som tar for seg krisesituasjoner og ytringsfrihet i krise. Det kan også leveres bidrag i form av tegneserie, fotoserie, dokumentarfilm, videoessay og podkast. Dette handler om muligheten til å ytre seg, og å våge å bidra ut i fra eget ståsted. Det er flott om en finner sin egen tilnærming til tematikken.

Retningslinjer

Husk å oppgi kilder! Dersom du tar i bruk eksisterende tekster, bilder, og lignende. må du enten behandle disse som sitater eller endre dem så mye at produksjonen framstår som ny og selvstendig.

Tidligere vinnere
Krise (2020)
Tegn (2019)
Aslak Nikolai Kolding
Kirsti Karina Dahl Sæternes
Linn Isabel Eielsen
Mathias Kartveit Mikalsen
Propaganda (2018)
Marta Berstad
Selma Sofie Norup
Tobias Karlsen, Erlend Soma Ekeland, Ruben Dahl, Aleksa Lepojevic, Jonas Thorsen
Folkefiender (2017)
Johannes Hanko
Kaisa Heidsve, Margit Hågå, Silje Grothe, Lina Rognerud, Synne Vorkinn
Sensur (2016)
Ytringsfrihet, helter og antihelter (2015)
Amalie Berg, Iver Jensen, Maypia Dahl
Fredrik Opseth, Miriam Johansen
Magnus Bjørnbekk
Ytringsfrihet, 1814–2014 (2014)
Ressurser
Hvor går grensen?
Joakim Lie og Anne-Lise Sognnes

Vi kjenner ikke til noe samfunn med full, uinnskrenket ytringsfrihet, og et slikt samfunn ville neppe være noe å ønske seg. Vi trenger alltid en viss regulering av ytringer, men hvor skal grensen gå? Skal hensynet til andres følelser veie tyngst, eller blir vi da offer for et «krenkelseshysteri»? Det er ulike syn på hva som er greit og ikke greit å ytre offentlig, og det dukker stadig opp nye eksempler på dette.

Dilemmaet er at her finnes det ikke noen enkle svar, noe flere hendelser den siste tiden har vist svært tydelig. Sommeren 2019 la NRK Satiriks ut en animert video som viser en ortodoks jøde og en annen mann som spiller Scrabble. Mannen må velge mellom å legge ned ordet «jødesvin» på brettet, og å tape. Det jødiske miljøet i Norge reagerte kraftig, og det ble også umiddelbart en klagestorm til Kringkastingsrådet, der de fleste klagerne mente at sketsjen hadde antisemittisk innhold. Intensjonen hadde ifølge NRK vært det motsatte, men kanalen endte likevel med å beklage ordbruken og avpublisere saken.

I oktober 2019 publiserte NRK en episode av Radioresepsjonen. Tore Sagen hadde et innlegg i spalten Flauhetskonkurransen, der målet var å gjøre de andre programlederne flaue. Innlegget til Tore Sagen handlet om rase, klima og Greta Thunberg. Selv om det kom fram at han ikke mente det han sa (poenget var å gjøre narr av de som kommer med den typen rasistiske ytringer), kom det så mange og sterke reaksjoner på spalten at det endte med at NRK valgte å fjerne også denne.

Organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) holdt i november 2019 en demonstrasjon i Kristiansand hvor de på forhånd hadde varslet at de ville brenne et eksemplar av koranen. Politiet hadde ikke gitt tillatelse til dette, men SIAN-leder Lars Thorsen satte likevel fyr på en koran under markeringen på torget byen. Politiet grep da inn og slukket brannen, mens sinte motdemonstranter gikk til angrep på Thorsen. Mange spørsmål kommer opp: Er det å brenne en bok en ytring? Er det mer riktig å stoppe brenning av en bok noen holder som hellig, enn en hvilken som helst annen bok?

Dersom det skal være stor grad av ytringsfrihet i Norge, bør det også være stor aksept for hva man kan ytre i nettdebatter, på sosiale medier o.l. Men hva om aksepten for å ytre seg er så stor at det hindrer andre fra å delta i debatter eller på andre måter tone flagg i en sak? Er det da riktig å si at den store aksepten fremmer eller hemmer ytringsfriheten? Dersom man mener at en ytring er uheldig, uønsket eller over grensen, trenger man ikke nødvendigvis å forby den. Noen velger å gå i dialog med meningsmotstadere og å problematisere utsagn de mener ikke bør stå uimotsagt. I 2015 oppsøkte VGTV såkalte nettroll og fikk dem i tale. Dermed ble skribentene og meningsytrerne nødt til å stå til ansvar for egne uttalelser på en annen måte.

Det er like fullt noen som synes belastningen blir for stor og enten holder seg unna de mest betente temaene, eller helt slutter å ytre seg offentlig. Samfunnsdebattant og skribent Samaya Jirde Ali valgte å trekke seg fra offentligheten etter lang tids hetsing og sjikanering. Negativ omtale av henne (for å si det svært mildt) er blitt anmeldt og dømt. Det har ført til at Høyesterett for første gang tar stilling til hatefulle ytringer i sosiale medier. Det er ikke mer fritt fram på nettet enn andre steder, men alle ytringer må vurderes ut fra den sammenheng de opptrer i, og derfor har det vært interessant å se utfallet av sakene i Høyesterett.

Kilder

https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/8mLlXd/politidirektoeren-ga-ordre-om-aa-stanse-koranbrenning-dagen-foer-koranbrenningen-i-kristiansand

https://www.nrk.no/nyheter/koranbrenning-1.14784878

https://www.nrk.no/norge/nrk-beklager-bruken-av-ordet-_jodesvin_-i-satiriks-sketsj-1.14638210

https://www.nrk.no/kultur/nrk-fjerner-_radioresepsjonen_-innslag-etter-reaksjoner-1.14764515

https://www.vg.no/spesial/2015/nettkrigerne/

https://www.vg.no/nyheter/i/9vLdrM/facebook-hets-mot-sumaya-jirde-ali-opp-for-hoeyesterett

Gode råd fra juryen

Læreplanmål

Norsk VG1

  • Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster
  • Tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv
  • Innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

Norsk VG2

  • Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • Forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap om retorikk
  • Referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner

Norsk VG3

  • Bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • Bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster
  • Gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov

Politikk og menneskerettigheter

  • Drøfte massemedienes rolle som politisk aktør
  • Gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati
  • Gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene

Historie og filosofi 1

  • Presentere hovedtrekk i 1600- og 1700-tallets statstenkning og frihetsidealer og drøfte ved hjelp av tekster hvilke konsekvenser endringene fikk i Amerika og Europa
  • Sammenlikne liberalismen og marxismen og drøfte deres syn på frihet og likhet
  • Vurdere innholdet i tekster som retter et kritisk søkelys på framveksten av det moderne samfunnet
  • Innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Historie og filosofi 2

  • Gi eksempler på hva modernisering kan være og drøfte positive og negative konsekvenser av disse
  • Presentere og reflektere over hovedsynspunkter i tekster om mennesker og modernisering
  • Presentere og drøfte hovedsynspunkter i tekster om teknologi, vitenskap og sannhet i moderne tid
  • Drøfte hvordan kjønn, etnisitet og sosial og religiøs tilhørighet har satt grenser for menneskers utfoldelse, og gi eksempler fra historien på hvordan slike grenser har vært overskredet eller endret
  • Gjøre rede for miljøproblemer i et historisk perspektiv og drøfte etiske dilemmaer knyttet til dette
  • Gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og samfunnsorganisering og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av disse
  • Gjøre rede for hvordan terror og ikke-vold har vært brukt og begrunnet i politisk kamp og diskutere etiske problemer knyttet til slike virkemidler
  • Forklare begrepene identitetspolitikk og erindringspolitikk og vise til eksempler hvordan historie er blitt brukt i kulturell og politisk sammenheng
  • Innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Rettslære 1

  • Reflektere over dei etiske og historiske sidene ved rettsreglar
  • Lage digitale presentasjonar av rettslege emne
  • Innhente, vurdere og bruke rettskjelder på ein relevant måte som kan etterprøvast
  • Gjere greie for reaksjonssystemet og grunnleggjande reglar om lovheimel som følgjer av norsk rett og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
  • Gjere greie for reglane om rettferdig rettargang som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)

Rettslære 2

  • Forklare kva som ligg i omgrepet menneskerettar
  • Gjere greie for reglane om trusfridom og ytringsfridom som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
  • Vurdere personverninteresser opp mot andre omsyn

Medie og informasjonskunnskap 1

  • Diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg
  • Drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati
  • Forklare korleis ny teknologi og digitalisering endrar tradisjonelle kommunikasjonsmønster
  • Utforske medietilbodet i det fleirkulturelle Noreg og diskutere korleis media kan påverke identiteten til urfolk og nasjonale og etniske minoritetar
  • Diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt

Medie og informasjonskunnskap 2

  • Diskutere media si rolle i utviklinga av demokrati i eit internasjonalt perspektiv
  • Drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter
  • Diskutere kva for roller informasjonsbyrå og lobbyverksemd spelar i eit demokrati
  • Gjere greie for sentrale lover og føresegner som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfridom
  • Reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar

Mediesamfunnet 1

  • Gjøre greie for medienes rolle i demokratiske samfunn
  • Presentere og drøfte sentrale hendelser i mediehistorien

Mediesamfunnet 2

  • Drøfte betydningen av ytrings- og pressefrihet
  • Gjøre greie for og diskutere grensene for ytringsfrihet
  • Beskrive sammenhengen mellom mediehistoriske hendelser og dagens medievirkelighet

Mediesamfunnet 3

  • Gjøre greie for hvordan media kan skape, forsterke eller svekke informasjonskløfter og digitale skiller
  • Analysere medienes rolle i det flerkulturelle samfunnet
  • Gjøre greie for sosiale mediers betydning for individet og den offentlige debatten
Kontakt