Årets tema

Konkurransen

Vi ønsker å styrke evnen og viljen til å henvende seg til en offentlighet utenfor skolen. Hva har du å melde, og hva ønsker du å gå inn i?

Gjennom de mange hundre bidragene vi har mottatt de siste årene ser vi at den som evner å avgrense tematikken og problemstillingen ofte får fram interessante perspektiver. Å gå fra det generelle til det spesifikke vil være en lærerik øvelse. Å jobbe seg inn i tematikken, stryke innledende avsnitt og gå rett inn i stoffet in medias res er et godt utgangspunkt for dybdelæring.

Det handler om muligheten til å ytre seg og å våge å bidra ut i fra eget ståsted. Finn din egen tilnærming til tematikken – og gjør det gjerne ved å snakke med andre og lese/se/lytte til kilder.

Kilder

Husk å oppgi kilder! Dersom du tar i bruk eksisterende tekster, bilder og liknende, må du enten behandle dem som sitater eller endre dem så mye at produksjonen framstår som ny og selvstendig.

Tidligere vinnere
Artikler
Hvor går grensen?
Joakim Lie og Anne-Lise Sognnes

Vi kjenner ikke til noe samfunn med full, uinnskrenket ytringsfrihet, og et slikt samfunn ville neppe være noe å ønske seg. Vi trenger alltid en viss regulering av ytringer, men hvor skal grensen gå? Skal hensynet til andres følelser veie tyngst, eller blir vi da offer for et «krenkelseshysteri»? Det er ulike syn på hva som er greit og ikke greit å ytre offentlig, og det dukker stadig opp nye eksempler på dette.

Her finnes det ikke noen enkle svar, noe flere hendelser de siste årene har vist svært tydelig. Sommeren 2019 la NRK Satiriks ut en animert video som viser en ortodoks jøde og en annen mann som spiller Scrabble. Mannen må velge mellom å legge ned ordet «jødesvin» på brettet, og å tape. Det jødiske miljøet i Norge reagerte kraftig, og det ble også umiddelbart en klagestorm til Kringkastingsrådet, der de fleste klagerne mente at sketsjen hadde antisemittisk innhold. Intensjonen hadde ifølge NRK vært det motsatte, men kanalen endte likevel med å beklage ordbruken og avpublisere saken.

Organisasjonen Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) holdt i november 2019 en demonstrasjon i Kristiansand hvor de på forhånd hadde varslet at de ville brenne et eksemplar av koranen. Politiet hadde ikke gitt tillatelse til dette, men SIAN-leder Lars Thorsen satte likevel fyr på en koran under markeringen på torget i byen. Politiet grep da inn og slukket brannen, mens sinte motdemonstranter gikk til angrep på Thorsen. Mange spørsmål kommer opp: Er det å brenne en bok en ytring? Er det mer riktig å stoppe brenning av en bok noen holder som hellig, enn en hvilken som helst annen bok? Det har vært mange demonstrasjoner og spente situasjoner med SIAN siden den gang.

I desember 2020 avpubliserte (fjernet) Dplay julekalenderen «Nissene over skog og hei», første gang sendt på TV-Norge i 2011. Grunnen var anklager om såkalt «blackface», som er et amerikansk, rasistisk fenomen der man maler ansiktet svart for å karikere mørkhudede mennesker. Espen Eckbo spilte mange av rollene selv, og figuren som det ble reagert på var en dum og lat sørlending som var mørk i huden. Ernst Øyvind Tvedt var skapt for å være inkluderende, men nesten ti år etter serien første gang ble sendt ble den sett på med nye øyne. Debatten gikk høyt i presse og sosiale medier om Dplay hadde tatt en riktig avgjørelse. Dplay publiserte til slutt julekalenderen på nytt, men da med en advarsel om innhold som kan oppleves støtende.

I 2021 kom den tredje sesongen av julekalenderen; «Nissene i bingen». Her dukker Ernst Øyvinds fetter opp, Jørn Stian Tvedt. De er til forveksling helt like, både i oppførsel og utseende, bortsett fra hudfargen. Ved et uhell klarer Jørn Stian å få en bøtte med aske over ansiktet, blir sladdet og deretter «kansellert» ut av serien. Dette var altså serieskaper Espen Eckbos kommentar til debatten.

Dersom det skal være full ytringsfrihet i Norge, bør det også være stor aksept for hva man kan ytre i nettdebatter, på sosiale medier o.l. Men hva om aksepten for å ytre seg er så stor at det hindrer andre fra å delta i debatter eller ytre seg i en sak?

Er det da riktig å si at den store aksepten fremmer eller hemmer ytringsfriheten?

Dersom man mener at en ytring er uheldig, uønsket eller over grensen, trenger man ikke nødvendigvis å forby den. Noen velger å gå i dialog med meningsmotstandere og å problematisere utsagn de mener ikke bør stå uimotsagt. I 2015 oppsøkte VGTV såkalte nettroll og fikk dem i tale. Skribentene og meningsytrerne ble nødt til å stå til ansvar for egne uttalelser når de ble konfrontert med hva de hadde skrevet.

Det er like fullt noen som synes belastningen blir for stor og enten holder seg unna de mest betente temaene, eller helt slutter å ytre seg offentlig. Samfunnsdebattant og skribent Samaya Jirde Ali valgte for en periode å trekke seg fra offentligheten etter lang tids hetsing og sjikanering. Negativ omtale av henne (for å si det svært mildt) er blitt anmeldt og dømt. Det har ført til at Høyesterett for første gang tar stilling til hatefulle ytringer i sosiale medier. Det er ikke mer fritt fram på nettet enn andre steder, men alle ytringer må vurderes ut fra den sammenheng de opptrer i, og derfor har det vært interessant å se utfallet av sakene i Høyesterett.

Jury

Læreplanmål

Kontakt