Årets tema

Konkurransen

Vi ønsker å styrke evnen og viljen til å henvende seg til en offentlighet utenfor skolen. Hva har du å melde, og hva ønsker du å gå inn i?

Gjennom de mange hundre bidragene vi har mottatt de siste årene ser vi at den som evner å avgrense tematikken og problemstillingen ofte får fram interessante perspektiver. Å gå fra det generelle til det spesifikke vil være en lærerik øvelse. Å jobbe seg inn i tematikken, stryke innledende avsnitt og gå rett inn i stoffet in medias res er et godt utgangspunkt for dybdelæring.

Det handler om muligheten til å ytre seg og å våge å bidra ut i fra eget ståsted. Finn din egen tilnærming til tematikken – og gjør det gjerne ved å snakke med andre og lese/se/lytte til kilder.

Kilder

Husk å oppgi kilder! Dersom du tar i bruk eksisterende tekster, bilder og liknende, må du enten behandle dem som sitater eller endre dem så mye at produksjonen framstår som ny og selvstendig.

undefined
undefined
Hva er propaganda?
Joakim Lie og Anne-Lise Sognnes

«Bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler, for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre». (Store norske leksikon).

Propaganda var opprinnelig et nøytralt ord om kunsten å overbevise andre. Det ble første gang tatt i bruk av katolikkene som ville propagandere sin trosretning i kampen mellom protestantisme og katolisisme i Europa. Helt fram til 1930-tallet var det snakk om propaganda i betydningen markedsføring og agitasjon, det å få fram sitt synspunkt i en sak.

De store ideologiene på midten av 1900-tallet viste propagandaen fra sin beste og verste side. Etter andre verdenskrig fikk ordet en ladet betydning, altså informasjon som manipulerer og bedrar.

Etter å ha sett propagandaen til kommunistene og nazistene fikk verden øynene opp for hvordan propaganda bidrar til å legitimere krig, massedrap og forbrytelser mot menneskeheten. Propagandaen var mye brukt i Tyskland og Russland, men også i USA og den vestlige verden. Plakatkunst med store overskrifter og tydelige bilder viser hvor gjennomarbeidet og stilsikker propagandaen var. Filmregissøren Leni Riefenstahl lagde vakre og velproduserte filmer som fortalte om hvor flott det var med tysk nasjonalsosialisme og Adolf Hitler som leder. Denne grufulle og fascinerende epoken kan fortsatt lære oss mye om propagandaens virkning.

Mange personer og organisasjoner ønsker å påvirke andre gjennom argumentasjon og diskusjon, men ved bruk av uredelige argumenter, halvsannheter, løgner og overdrevne virkemidler tipper det over mot propaganda. Et eksempel er hvordan regimet i Nord-Korea og leder Kim Jung-un bruker propaganda for å fortelle om egen fortreffelighet. Rapporter om sult, tortur, dårlig økonomi, krenking av menneskerettigheter og mangel på frihet sensureres bort, og er strengt forbudt.

Kanskje trenger vi likevel ikke bevege oss så langt vekk som til Nord-Korea for å finne eksempler på propaganda. Vi snakker stadig om populisme, ekkokamre, falske nyheter og velgere som ikke vet sitt eget beste, ofte i forbindelse med valg i USA, Storbritannia, Frankrike og andre land.Hva med den politiske debatten i Norge? Når vi har diskutert nynazisters rett til å demonstrere, snikislamisering og norske verdier – finner vi tendenser til propaganda også her? Finnes det en grønn propaganda – eller en grå propaganda (mot miljøtiltak og klimaendring)?

I 2013 innførte Russland en lov som forbyr «homofil propaganda», og snudde dermed hele logikken på hodet. Loven som skal forby argumentasjon for homofiles rettigheter, ble i 2017 erklært ulovlig av den Europeiske menneskerettsdomstolen.

Når USAs president Donald Trump anklager mediene for å komme med falske nyheter, må vi være på vakt. Fake news er blitt et hverdagslig ord for propaganda, men er det ikke snarere han selv som står for en propaganderende holdning? Det er viktig å avdekke propaganda og vise hvordan den tilslører reell argumentasjon og gir falsk debatt. Samtidig er det også viktig å avsløre dem som på feilaktig grunnlag anklager andre for å bedrive propaganda.

I dagens mediesamfunn er vi alle koplet til nettet, og sosiale medier brukes både til å publisere, videreformidle og ta til seg informasjon. Er dette en situasjon som gjør det lettere å nå fram med propaganda – eller blir det snarere å avsløre og stoppe propaganda?

Propaganda kan bety ulike ting i ulike sammenhenger, men er alltid det motsatte av åpen og kritisk undersøkelse av et tema. Propaganda er informasjon som tar sterke virkemidler i bruk for å overbevise om et budskap. Den avviser fakta, kunnskap og analyser som peker i en annen retning. I utvidet forstand kan propaganda brukes om argumentasjon og kommunikasjon der avsenderen bare presenterer én side ved en sak, og der det blir vanskelig å argumentere mot det «alle» tar for gitt.

Ressurser på nett som er verdt å lese og lytte til

Alternative fakta – hva er nytt? – artikkel av Tormod Strand i tidsskriftet Prosa.

Putin og historieforfalskning- artikkel av Per Anders Johansen i Aftenposten.

Propaganda i vår tid – artikkel av Anders Romarheim på NRK Ytring.

Krigen sett fra utsiden – Radiomagasinet Kurer om propagandastrategier i Syria-krigen.

What is fake news? – artikkel av Elle Hunt på the Guardian.

Faktisk.no – nettsted som sjekker påstander og argumentene til mediene og politikerne.

undefined

Læreplanmål

undefined