Årets konkurranse

Konkurransen

Vi ønsker oss tekster og medieproduksjoner som tar for seg krisesituasjoner og ytringsfrihet i krise. Det kan også leveres bidrag i form av tegneserie, fotoserie, dokumentarfilm, videoessay og podkast. Dette handler om muligheten til å ytre seg, og å våge å bidra ut i fra eget ståsted. Det er flott om en finner sin egen tilnærming til tematikken.

Retningslinjer

Husk å oppgi kilder! Dersom du tar i bruk eksisterende tekster, bilder, og lignende. må du enten behandle disse som sitater eller endre dem så mye at produksjonen framstår som ny og selvstendig.

Ressurser
Hva er propaganda?
Joakim Lie og Anne-Lise Sognnes

«Bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler, for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre». (Store norske leksikon).

Propaganda var opprinnelig et nøytralt ord om kunsten å overbevise andre. Det ble første gang tatt i bruk av katolikkene som ville propagandere sin trosretning i kampen mellom protestantisme og katolisisme i Europa. Helt fram til 1930-tallet var det snakk om propaganda i betydningen markedsføring og agitasjon, det å få fram sitt synspunkt i en sak.

De store ideologiene på midten av 1900-tallet viste propagandaen fra sin beste og verste side. Etter andre verdenskrig fikk ordet en ladet betydning, altså informasjon som manipulerer og bedrar.

Etter å ha sett propagandaen til kommunistene og nazistene fikk verden øynene opp for hvordan propaganda bidrar til å legitimere krig, massedrap og forbrytelser mot menneskeheten. Propagandaen var mye brukt i Tyskland og Russland, men også i USA og den vestlige verden. Plakatkunst med store overskrifter og tydelige bilder viser hvor gjennomarbeidet og stilsikker propagandaen var. Filmregissøren Leni Riefenstahl lagde vakre og velproduserte filmer som fortalte om hvor flott det var med tysk nasjonalsosialisme og Adolf Hitler som leder. Denne grufulle og fascinerende epoken kan fortsatt lære oss mye om propagandaens virkning.

Mange personer og organisasjoner ønsker å påvirke andre gjennom argumentasjon og diskusjon, men ved bruk av uredelige argumenter, halvsannheter, løgner og overdrevne virkemidler tipper det over mot propaganda. Et eksempel er hvordan regimet i Nord-Korea og leder Kim Jung-un bruker propaganda for å fortelle om egen fortreffelighet. Rapporter om sult, tortur, dårlig økonomi, krenking av menneskerettigheter og mangel på frihet sensureres bort, og er strengt forbudt.

Kanskje trenger vi likevel ikke bevege oss så langt vekk som til Nord-Korea for å finne eksempler på propaganda. Vi snakker stadig om populisme, ekkokamre, falske nyheter og velgere som ikke vet sitt eget beste, ofte i forbindelse med valg i USA, Storbritannia, Frankrike og andre land.Hva med den politiske debatten i Norge? Når vi har diskutert nynazisters rett til å demonstrere, snikislamisering og norske verdier – finner vi tendenser til propaganda også her? Finnes det en grønn propaganda – eller en grå propaganda (mot miljøtiltak og klimaendring)?

I 2013 innførte Russland en lov som forbyr «homofil propaganda», og snudde dermed hele logikken på hodet. Loven som skal forby argumentasjon for homofiles rettigheter, ble i 2017 erklært ulovlig av den Europeiske menneskerettsdomstolen.

Når USAs president Donald Trump anklager mediene for å komme med falske nyheter, må vi være på vakt. Fake news er blitt et hverdagslig ord for propaganda, men er det ikke snarere han selv som står for en propaganderende holdning? Det er viktig å avdekke propaganda og vise hvordan den tilslører reell argumentasjon og gir falsk debatt. Samtidig er det også viktig å avsløre dem som på feilaktig grunnlag anklager andre for å bedrive propaganda.

I dagens mediesamfunn er vi alle koplet til nettet, og sosiale medier brukes både til å publisere, videreformidle og ta til seg informasjon. Er dette en situasjon som gjør det lettere å nå fram med propaganda – eller blir det snarere å avsløre og stoppe propaganda?

Propaganda kan bety ulike ting i ulike sammenhenger, men er alltid det motsatte av åpen og kritisk undersøkelse av et tema. Propaganda er informasjon som tar sterke virkemidler i bruk for å overbevise om et budskap. Den avviser fakta, kunnskap og analyser som peker i en annen retning. I utvidet forstand kan propaganda brukes om argumentasjon og kommunikasjon der avsenderen bare presenterer én side ved en sak, og der det blir vanskelig å argumentere mot det «alle» tar for gitt.

Ressurser på nett som er verdt å lese og lytte til

Alternative fakta – hva er nytt? – artikkel av Tormod Strand i tidsskriftet Prosa.

Putin og historieforfalskning- artikkel av Per Anders Johansen i Aftenposten.

Propaganda i vår tid – artikkel av Anders Romarheim på NRK Ytring.

Krigen sett fra utsiden – Radiomagasinet Kurer om propagandastrategier i Syria-krigen.

What is fake news? – artikkel av Elle Hunt på the Guardian.

Faktisk.no – nettsted som sjekker påstander og argumentene til mediene og politikerne.

Gode råd fra juryen
Tidligere bidrag

Læreplanmål

Norsk VG1

  • Skrive tekster med tema og fagterminologi som er tilpasset eget utdanningsprogram, etter mønster av ulike eksempeltekster
  • Tilpasse språk og uttrykksmåter til ulike skrivesituasjoner i skole, samfunn og arbeidsliv
  • Innhente, vurdere og bruke fagstoff fra digitale kilder i arbeidet med egne tekster, og følge regler for personvern og opphavsrett

Norsk VG2

  • Skrive kreative, informative og argumenterende tekster, utgreiinger, litterære tolkninger, drøftinger og andre resonnerende tekster på hovedmål og sidemål
  • Forklare argumentasjonen i sakprosatekster ved å bruke kunnskap om retorikk
  • Referere til og vurdere kilder i aktuelle faglige situasjoner

Norsk VG3

  • Bruke kilder på en kritisk og etterprøvbar måte og beherske digital kildehenvisning
  • Bruke begrepsapparat fra retorikken for å analysere og vurdere ulike typer sakprosatekster
  • Gjennomføre en selvvalgt og utforskende fordypningsoppgave med språklig, litterært eller annet norskfaglig emne, og velge kommunikasjonsverktøy ut fra faglige behov

Politikk og menneskerettigheter

  • • drøfte massemedienes rolle som politisk aktør
  • • gjøre rede for sammenhenger mellom menneskerettigheter og demokrati
  • • gi eksempler på brudd på sivile og politiske rettigheter og på sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter i forskjellige deler av verden, og analysere årsaker til bruddene

Historie og filosofi 1

  • Presentere hovedtrekk i 1600- og 1700-tallets statstenkning og frihetsidealer og drøfte ved hjelp av tekster hvilke konsekvenser endringene fikk i Amerika og Europa
  • Sammenlikne liberalismen og marxismen og drøfte deres syn på frihet og likhet
  • Vurdere innholdet i tekster som retter et kritisk søkelys på framveksten av det moderne samfunnet
  • Innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Historie og filosofi 2

  • Gi eksempler på hva modernisering kan være og drøfte positive og negative konsekvenser av disse
  • Presentere og reflektere over hovedsynspunkter i tekster om mennesker og modernisering
  • Presentere og drøfte hovedsynspunkter i tekster om teknologi, vitenskap og sannhet i moderne tid
  • Drøfte hvordan kjønn, etnisitet og sosial og religiøs tilhørighet har satt grenser for menneskers utfoldelse, og gi eksempler fra historien på hvordan slike grenser har vært overskredet eller endret
  • Gjøre rede for miljøproblemer i et historisk perspektiv og drøfte etiske dilemmaer knyttet til dette
  • Gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og samfunnsorganisering og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av disse
  • Gjøre rede for hvordan terror og ikke-vold har vært brukt og begrunnet i politisk kamp og diskutere etiske problemer knyttet til slike virkemidler
  • Forklare begrepene identitetspolitikk og erindringspolitikk og vise til eksempler hvordan historie er blitt brukt i kulturell og politisk sammenheng
  • Innhente, vurdere og bruke kilder på en relevant og etterprøvbar måte

Rettslære 1

  • Reflektere over dei etiske og historiske sidene ved rettsreglar
  • Lage digitale presentasjonar av rettslege emne
  • Innhente, vurdere og bruke rettskjelder på ein relevant måte som kan etterprøvast
  • Gjere greie for reaksjonssystemet og grunnleggjande reglar om lovheimel som følgjer av norsk rett og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
  • Gjere greie for reglane om rettferdig rettargang som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)

Rettslære 2

  • Forklare kva som ligg i omgrepet menneskerettar
  • Gjere greie for reglane om trusfridom og ytringsfridom som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
  • Vurdere personverninteresser opp mot andre omsyn

Medie og informasjonskunnskap 1

  • Diskutere pressa si rolle i utviklinga av demokratiet i Noreg
  • Drøfte korleis ytringsfridom er ein føresetnad for frie medium og demokrati
  • Forklare korleis ny teknologi og digitalisering endrar tradisjonelle kommunikasjonsmønster
  • Utforske medietilbodet i det fleirkulturelle Noreg og diskutere korleis media kan påverke identiteten til urfolk og nasjonale og etniske minoritetar
  • Diskutere kva følgjer det kan få at mange er aktive brukarar av media og sjølve utviklar medieprodukt

Medie og informasjonskunnskap 2

  • Diskutere media si rolle i utviklinga av demokrati i eit internasjonalt perspektiv
  • Drøfte korleis media er med på å skape, forsterke og motverke informasjonskløfter
  • Diskutere kva for roller informasjonsbyrå og lobbyverksemd spelar i eit demokrati
  • Gjere greie for sentrale lover og føresegner som gjeld opphavsrett, personvern og ytringsfridom
  • Reflektere over etiske problemstillingar og utfordringar i møtet mellom medium og ulike kulturar

Mediesamfunnet 1

  • Gjøre greie for medienes rolle i demokratiske samfunn
  • Presentere og drøfte sentrale hendelser i mediehistorien

Mediesamfunnet 2

  • Drøfte betydningen av ytrings- og pressefrihet
  • Gjøre greie for og diskutere grensene for ytringsfrihet
  • Beskrive sammenhengen mellom mediehistoriske hendelser og dagens medievirkelighet

Mediesamfunnet 3

  • Gjøre greie for hvordan media kan skape, forsterke eller svekke informasjonskløfter og digitale skiller
  • Analysere medienes rolle i det flerkulturelle samfunnet
  • Gjøre greie for sosiale mediers betydning for individet og den offentlige debatten
Kontakt