Gode råd

Bianca Boege

Bianca Boege

Tenk ikke at du skal tegne, skrive eller produsere noe teknisk perfekt, men bidra med noe som gir mening og berører. Lag noe som betyr noe for deg – personlig, politisk, teoretisk eller faktisk. Hvis det gir mening for deg, vil det etter all sannsynlighet også gi mening for flere. Tør å være ærlig og nære. Tør å tøye grenser!

I en verden der mange mener mye og ting går fort, kommuniserer tegning på tvers av språk og kan derfor raskere og mer direkte spre sitt budskap. Men en tegning kan tolkes på mange måter, akkurat som tekst. Med ytringsfrihet kommer ytringsansvar – eller skal pennen være fri? Dette er en viktig debatt.

Bianca Boege er kurator ved Avistegnernes hus i Drøbak.
Morten Harper

Morten Harper

Tenk om noen tok fra deg mobilen, og sa at du aldri fikk bruke den mer. Ikke så morsom situasjon? Tenk da hvordan det oppleves ikke å kunne si, skrive, filme eller tegne det du vil, fordi noen har bestemt at enkelte ideer, ord og bilder er forbudt.

Karikaturtegninger setter ting på spissen og latterliggjør. I vår tid og del av verden er det særlig karikaturer av etniske minoriteter og religionen islam som skaper reaksjoner. Hva sier det om forskjeller mellom tegninger og tekst som ytring? Er og bør ytringsfriheten gjelde uten unntak, eller innebærer retten til å ytre seg også et ansvar for konsekvensene?

Det er ingen fasit for hvordan en tegning eller tegneserie skal se ut. Pen eller stygg, forenklet eller detaljert, farger eller sorthvitt – det er egentlig uviktig. Det viktige er at du former bidraget på en måte som passer deg og får frem det du vil si og vise.

Morten Harper er tegneseriekritiker, fagbokforfatter og utredningsleder i organisasjonen Nei til EU.
Siri Dokken

Siri Dokken

The Guardian’s tegner Martin Rowson har en god test på om noe er god satire eller ikke. Han sier: ‘Does it comfort the afflicted — and afflict the comfortable?’ Løselig oversatt betyr det at satire skal trøste de rammede og ramme de trygge.

Og det er jo sant: Satiren skal sparke oppover, gå etter makta. Men samtidig er det ikke alltid helt opplagt hvem som har makt. I vårt samfunn kan de fleste typer mennesker være utsatt i noen sammenhenger, og en maktfaktor i andre. Tenk på det: Alt fra bloggere, bønder, kjendiser, innvandrere, elever, lærere, homofile, feminister, enslige menn eller pensjonister kan være mektige eller utsatte — det kommer helt an på sammenhengen.

Om du vil lage en ytring som får folk til å reflektere: Bestem deg for hvem du mener har makt i den sammenhengen du vil kommentere, og sikt ordentlig før du ”skyter”. Da blir budskapet ditt presist og gjennomtenkt, og du kan endre verden.

Siri Dokken er avistegner og professor II i satiretegning ved Kunsthøgskolen i Oslo.
Jostein Saxegaard

Jostein Saxegaard

Ytringsfriheten er et vakkert ideal og et viktig demokratisk prinsipp, men også en rettighet som berører menneskers liv når den brukes ellers misbrukes.

Hvilke tilfeller er konkrete eksempler på nødvendig utøvelse eller misbruk av ytringsfriheten? Hvordan belyser disse tilfellene ytringsfriheten og dens utfordringer? Dette er viktige spørsmål som kan vise at ytringsfriheten er noe mer enn et abstrakt prinsipp, at den er noe som angår oss alle.

Jostein Saxegaard er lektor ved Rosenvilde vgs. i Bærum.
Anja Selmer

Anja Selmer

I disse dager virker internett og sosiale medier uunnværlig for de fleste, og spiller en viktig rolle i produksjon og distribusjon av informasjon. Satiretegningen finnes ikke lenger kun i papirformat, men er også tilgjengelig i piksler, på internett og delingsplattformer som Facebook og Instagram.

Karikaturens inntog i sosiale medier samt andre nettsteder kan ha stor påvirkning på dens politiske, samfunnsmessige og kulturelle rolle – og dermed dens funksjon i forhold til ytringsfriheten. Hvilken betydning har egentlig internett og sosiale medier for tegningen som ytring? Og motsatt, hvordan påvirkes internett og sosiale medier av tegningen som ytring?

Tegningen åpner for at flere stemmer blir hørt, og har evne til å nå ut til et bredere publikum. Tegningen har derfor en viktig demokratisk funksjon.

Som debattant er det viktig at man er tro mot seg selv. Tør å stille nye spørsmål – og ikke minst, som tegnere opp gjennom tidene har illustrert, er det viktig å gå utenfor normene og tørre å fremstille dine meninger på din egne, originale måte.

Anja Selmer er tidligere vinner av konkurransen. Studerer vitenskaps- og teknologistudier i Maastricht i Holland.
Joachim Laberg

Joachim Laberg

En god tegning eller tegneserie får folk til å stoppe opp. Den får folk ting å tenke og føle. Den er ikke bundet av regler om lengde, logikk eller sammenhengende argumentasjon. Om den er god er den lett å få øye på, men vanskelig å gå fra. Og dette kan brukes til tegnerens fordel i en tid der folk har det travelt og allerede er overlesset med informasjon.

Men hva vil du bruke oppmerksomheten til? Til å fortelle verden noe vi allerede vet? Til å kritiserer de som allerede har blitt kritisert? Til å fortelle vitser vi allerede har hørt? Eller vil du bruke oppmerksomheten til å si noe nytt? Få verden til å se ting annerledes? Til å være den som fikk oss alle til å tenke?

Joachim Laberg er lektor ved Nordahl Grieg videregående skole i Bergen.

Send inn

Leveringsfrist innen fredag 1. mars 2019, kl. 23:59
1 Personalia
2 Bidrag