Om Stiftelsen Fritt Ord

Om Stiftelsen Fritt Ord

Organisasjonens fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge. Fritt Ord støtter også andre sider ved norsk kultur, og bidrar i særlige tilfeller til å fremme ytringsfriheten i andre land. Stiftelsen deler ut Fritt Ords Pris og Fritt Ords Honnør, og gir direkte støtte til særskilte prosjekter, etter søknad eller av eget tiltak. De vedtektsfestede formål støttes med om lag kr 90 – 100 millioner årlig, og det bevilges støtte til mer enn 1000 ulike prosjekter hvert år. Man kan søke støtte til prosjekter innen programområdene stipend og undervisning; kunst og kultur; medier og demokrati; informasjon og offentlig debatt.

 

Hva er propaganda?

+

Mange personer og organisasjoner ønsker å påvirke andre gjennom argumentasjon og diskusjon, og det er selvfølgelig helt lov – og positivt. Men ved bruk av uredelige argumenter, halvsannheter, løgner og overdrevne virkemidler, tipper det over mot propaganda.

Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre, ifølge SNL.

Et eksempel er hvordan regimet i Nord-Korea og leder Kim Jung-un bruker propaganda for å fortelle om egen fortreffelighet, mens reelle rapporter om sult, tortur, dårlig økonomi, krenking av menneskerettigheter og mangel på frihet sensureres bort og er strengt forbudt.

Men kanskje trenger vi ikke bevege oss så langt vekk som til Nord-Korea for å finne eksempler på propaganda. Vi er også ute etter eksempler og diskusjoner som har gyldighet i en norsk sammenheng.

Propaganda kan bety ulike ting i ulike sammenhenger, men er alltid det motsatte av åpen og kritisk undersøkelse av et tema. Propaganda er informasjon som tar sterke virkemidler i bruk for å overbevise om et budskap. Den avviser fakta, kunnskap og analyser som peker i en annen retning.

I utvidet forstand kan propaganda brukes om argumentasjon og kommunikasjon der avsenderen bare presenterer en side ved en sak, og der det blir vanskelig å argumentere mot det «alle» tar for gitt. Vi ønsker oss bidrag som besvarer hva propaganda er i praksis og hvordan vi skal møte den.

Ressurser på nett som er verdt å lese og lytte til:

Propaganda i dag

+

I 2013 innførte Russland en lov som forbyr «homofil propaganda» og snudde dermed hele logikken på hodet. Loven som skal forby argumentasjon for homofiles rettigheter, ble senere erklært ulovlig.

Når USAs president Donald Trump anklagere mediene for å komme med falske nyheter, må vi være på vakt. Fake news er blitt et hverdagslig ord for propaganda, men er det ikke snarere han selv som står for en propaganderende holdning?

Det er viktig å avdekke propaganda og vise hvordan den tilslører reell argumentasjon og gir falsk debatt. Men det er også viktig å avsløre dem som på feilaktig grunnlag anklager andre for å bedrive propaganda.

Hva med stortingsvalget i Norge høsten 2017? I det siste har det vært mye snakk om populisme, ekkokamre, falske nyheter og velgere som ikke vet sitt eget beste i forbindelse med valg i USA, Storbritannia, Frankrike og andre land. Når vi nå har diskutert nynazisters rett til å demonstrere, å slikke imamer oppetter ryggen og norske verdier – finner vi tendenser til propaganda her?

Dagens mediesamfunn der så å si alle er koplet til internett og mediene hele tiden, og der sosiale medier brukes både til å publisere, videreformidle og ta til seg informasjon – er dette en situasjon som gjør det lettere å nå fram med propaganda? Eller en situasjon som gjør det lettere og å avsløre og stoppe propaganda? Begge deler gjøres, vi ønsker oss analyser som viser en av måtene propaganda brukes på.

 

Massemediene på 1900-tallet

+

Propaganda var opprinnelig et nøytralt ord om kunsten å overbevise andre. Det ble første gang tatt i bruk av katolikkene som ville propagandere sin trosretning i kampen mellom protestantisme og katolisisme i Europa. Helt fram til 1930-tallet var det snakk om propaganda i betydningen markedsføring og agitasjon, det å få fram sitt synspunkt i en sak.

De store ideologiene på midten av 1900-tallet viste propagandaen fra sin beste og verste side. Etter andre verdenskrig fikk ordet en ladet betydning, altså informasjon som manipulerer og bedrar. Etter å ha sett propagandaen til kommunistene, nazistene, fikk verden en øyenåpner for hvordan propaganda bidrar til å legitimere krig, massedrap og forbrytelser mot menneskeheten.

Propagandaen var mye brukt i Tyskland og Russland, men også i USA og den vestlige verden. Plakatkunst med store overskrifter og tydelige bilder viser hvor gjennomarbeidet og stilsikker propagandaen var. Filmregissøren Leni Riefenstahl lagde vakre og velproduserte filmer som fortalte om hvor flott det var med tysk nasjonalsosialisme og Adolf Hitler som leder. Denne grufulle og fascinerende epoken kan fortsatt lære oss mye om propagandaens virkning.

Propaganda. Russiske og norske plakater 1920-1939.

Om Leni Riefenstahl på snl.no

Triumph des Willens (1935) – Viljens triumf på youtube

Propaganda og overtalelse

+

Hva er forskjellen på overtalelse og propaganda? Propaganda bruker virkemidler og innsikter fra retorikk og kommunikasjonsteori. Den viktige forskjellen er målsetningen med kommunikasjonen. Er hensikten å påvirke andre til handling, å forføre dem med et budskap uten innsigelser og motargumenter, da er det snakk om propaganda. Er hensikten å overtale, få fram et budskap, men samtidig stille seg åpen for diskusjon, å lære av andre, vurdere og revurdere eget ståsted, da blir det riktigere å kalle det påvirkning, innflytelse og overtalelse.

Retorikk er kunsten å overbevise, et eget fagfelt som ble etablert i antikkens Hellas, og som fortsatt er viktig i juss, medier, politikk og mange andre sammenhenger. Det vil være typisk for propagandabudskap at de spiller sterkt på mottakerens følelser, og dermed utnytter patosen i retorikken for alt den er verdt. Men for at propagandaen skal fungere, må den også ha et minimum av troverdighet og rasjonelle argumenter.

Til denne konkurransen ønsker vi oss retoriske analyser av propaganda eller budskap som grenser opp til å kunne kalles det. Slike analyser vil avsløre hvordan budskapet formidles, og kan hjelpe oss å svare på hvorvidt noe kvalifiserer til å bli kalt propaganda, og det kan være et utgangspunkt for å vurdere hvordan vi skal forholde oss til slike tekster og budskap.

Reklamen vokste fram gjennom hele 1900-tallet i takt med massemediene for øvrig. Vi tenker kanskje ikke over det i hverdagen, men både markedsføring, informasjonskampanjer, PR, reklame og kommunikasjonsfaget ellers har tatt opp i seg elementer fra propagandaen.

Reklame handler om å overbevise, kanskje manipulere, og få folk til å handle – ikke ulikt propagandaens intensjon, det samme med tekster fra PR- og kommunikasjonsbransjen. Dersom du skal delta i Fritt Ord-konkurransen med et propaganda-prosjekt, kan du også analysere slike budskap og hvordan de blir mottatt.

Knut Kjelstadlis artikkel viser hvordan reklame er knyttet til propaganda

Om Stiftelsen Fritt Ord

+

Om Stiftelsen Fritt Ord

Organisasjonens fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge. Fritt Ord støtter også andre sider ved norsk kultur, og bidrar i særlige tilfeller til å fremme ytringsfriheten i andre land. Stiftelsen deler ut Fritt Ords Pris og Fritt Ords Honnør, og gir direkte støtte til særskilte prosjekter, etter søknad eller av eget tiltak. De vedtektsfestede formål støttes med om lag kr 90 – 100 millioner årlig, og det bevilges støtte til mer enn 1000 ulike prosjekter hvert år. Man kan søke støtte til prosjekter innen programområdene stipend og undervisning; kunst og kultur; medier og demokrati; informasjon og offentlig debatt.

 

Del siden på

Følg oss

Send inn

Leveringsfrist innen torsdag 1. mars 2018, kl. 23:59
1 Personalia
2 Bidrag