Regressive venstre

Av Johannes Hankø, Ullern videregående skole

 

I En folkefiende skriver Henrik Ibsen om det han kaller, «den forbannede kompakte, liberale majoritet» som går utover individets rett til å tenke annerledes. I historien møter vi dr. Stockmann som oppdager at «Sunnhetsbadet», byens nye inntektskilde, er giftig. Når Stockmann prøver å advare folket, møter han sterk motstand. Han sier sannheten, men sannheten er upopulær. Han blir utfryst og mektige grupper forsøker å hindre ham i å få utrykke sin mening. Sinte mobber knuser ruter i hjemmet hans og barna hans blir mobbet, kun for å ha brukt ytringsfriheten og å for å ha sagt det han mener er sannheten.

Denne historien er fortsatt relevant, og man kan trekke mange paralleller mellom historien og dagens samfunn. Det er mange forskjellig typer folkefiender.  Mange har blitt folkefiender fordi de har sagt noe som kan kalles politisk ukorrekt. Politisk ukorrekthet er å si noe som muligens kan såre noen, gjerne en etnisk, seksuell eller en religiøs minoritet. I det siste har den progressive venstresiden gjort flere personer som har uttalt seg politisk ukorrekt til folkefiender. Har den progressive venstresiden blitt regressiv?

Jeg anser meg selv som en som tilhører venstresiden, jeg mener at alle burde ha like rettigheter og muligheter, og jeg mener staten har en viktig rolle i denne sammenhengen. Jeg er også en tilhenger av rettigheter som ble oppnådd i opplysningstiden, som ytringsfrihet; retten til å ytre hva man vil, uansett om det sårer eller krenker andre. Det plager meg derfor når deler av venstresiden oppfører seg slik den gjør nå. Ytringsfrihet er noe mennesker opp igjennom årene har kjempet for å oppnå. Noen restriksjoner på ytringsfriheten burde det være, et av de få eksemplene på slik tale er seriøse oppfordringer til vold.

“Fremtidens fascister vil kalles antifascister” er et sitat som ofte er tilegnet Winston Churchill, men det er faktisk ikke noe bevis for at han sa dette. Fascisme er en ideologi som kjennetegnes av en autoritær stat som setter nasjonalt felleskap foran alt annet. Befolkningen skal samle seg bak ideologiske prinsipper, og de som var uenige ble sett på som folkefiender og avstraffet. Skremsel og frykt er verktøy for å stilne dissens og for å få folket til å følge statens vilje. Politisk vold var rettferdiggjort siden det ville føre til en nasjonal oppblomstring. Ideologien var opptatt av å rense samfunnet for urenheter, enten at det var folk med en spesifikk rase eller mening. Begrepet totalitært er som oftest skydd av fascistiske ledere, men den italienske diktatoren Benito Mussolini brukte det som en positiv betegnelse på sitt eget styre.

Selv muslimer kan nå være antimuslimske ekstremister. Den liberale muslimen Maajid Nawaz fant på begrepet regressive venstre. Han er en tidligere ekstremist, og mener at islam må reformeres. Han mener at versjoner av islam bidrar til misogyni, homofobi og rasisme. Dette er den progressive venstresiden sine fanesaker. Han viser til land som Saudi Arabia og Iran som eksempler på dette. Dette er politisk ukorrekt og har blitt møtt med motstand på venstresiden. Fraksjonen på venstresiden hvor denne motstanden kommer fra har han kalt regressive venstre. Han har blitt kalt islamofob og rasist av progressive journalister og personligheter.   Det kulminerte i at Southern Poverty Law Center (SPLC) satte ham på en liste over anti-muslimske ekstremister. SPLC er antirasistisk menneskerettighetsorganisasjon. Maajid var perpleks over at han ble havnet på denne listen. Maajid deltok i en debatt der han argumenterte for påstanden at Islam er fredens religion, han har debattert mot islamofober og driver en organisasjon som bekjemper ekstremisme. Ayan Hirsi Ali havnet også på denne listen. Hun er en eks-muslim og feminist fra Somalia og lever i konstant beskyttelse fra livvakter for det hun har sagt om islam. Det forundrer meg at de som jobber imot hatkriminalitet mot kvinner og homofile vil stilne dem som jobber for det samme, på grunn av at de kritiserer feil ideologi.

Er det ikke merkverdig at mange av de som er så opptatt av mangfold aktivt undergraver den viktigste formen for mangfold? ”Trigger Warnings” og ”safe spaces” er en trend som har spredd seg til universiteter over hele vesten, spesielt i USA og England. ”Trigger warnings” er en varsel som advarer leseren mot potensielt støtende innhold. En gruppe studenter ved Columbia universitet forlangte at romersk mytologi måtte merkes med en ”trigger warning” på grunn av voldtektskildringer. Hvordan skal professoren vite hva som kan oppfattes som støtende? ”Safe Spaces” er en sone som skal være fri for meninger som personer kan synes er støtende, og har i utgangspunktet god hensikt. For eksempel når homofile kunne frykte represalier for sin livstil. Nå har ”Safe Spaces” ført til etnisk segregering ved flere universiteter, der møter har blitt arrangert kun for svarte. Da Brown universitet hadde en kontroversiell gjest på besøk, ble det opprettet rom for ”utrygge”  studenter med beroligende musikk, videoer av valper, pledd og kjeks, blant annet. Flere som har kommet med uttalelser som kan oppfattes som politisk ukorrekt har blitt boikottet og utestengt fra universiteter. Den konservative provokatøren Milo Yiannopolus, Ayan Hirsi Ali, IMF-sjef Christine Lagarde, har alle blitt nektet å snakke ved universiteter. Den amerikanske organisasjonen The Foundation for Individual Rights in Education (FIRE), sier at situasjonen for ytringsfrihet er prekær ved mange amerikanske universiteter. Er et universitet virkelig et universitet hvis det er et ”safe space”? Dette har også spredd seg til Norge. Invitasjonen til feministen Julie Bindel om å snakke ved et SV-møte ble trukket siden noen mente at hennes tidligere uttalelser var transfobiske.

Jordan Peterson er professor ved universitet i Toronto i Canada. Han protesterte mot at en lov (Bill C-16) som gjorde at personer definerer seg som noe annet en mann eller kvinne ble beskyttet for diskriminering og hatefulle uttalelser. Dette høres kanskje ikke så dumt ut, men Jordan mener at loven er meget tvetydig skrevet. Så tvetydig at hvis man nektet å bruke det kjønnspronomenet en transeperson ville at man skulle bruke, ville man blitt dømt for hatkriminalitet. Han så dette som en trussel mot ytringsfriheten og protesterte mot dette. Han gikk ut mot det han kaller ”totalitær politisk korrekthet”. Han snakket også imot ideen om at det er flere en to kjønn. Dette skapte furore på universitetet og sosial medier. Toronto universitetet så på dette som et brudd på bill C-16 og truet med å gi ham sparken. De mente at han gjorde klimaet på skolen utrygt for transseksuelle, og at han var transfobisk. Hundrevis av mennesker skrev under på et brev som krevde at Jordan skulle miste jobben. Universitetet truet med å gi ham sparken hvis han fortsatte å nekte å bruke kjønnspronomenet visse transepersoner vil at han skal bruke. Xir og Ze er eksempel på slike pronomener. Han ga ikke etter for presset og jobber fremdeles ved universitetet. En professor som protesterte mot lovgivning sin effekt på ytringsfriheten, gjorde universitetet så utrygt for transseksuelle at han måtte forsøke å bli stilnet. Hvor mange slike kjønnsidentiteter som finnes er uklart. New York City anerkjenner 31 forskjellige kjønnsidentiteter blant annet non-op, gender bender og gender blender. Hvis man ikke bruker det foretrekkende pronomenet til en man ansetter eller leier ut til, i New York City, kan man bli bøtelagt med opptil 250 000$. Denne loven sier ikke bare hva du kan si, men hva du må si. Hvordan kan denne gruppen være så sikre på hva de er, når det ikke er noen biologisk basis for det? Skal ikke vi kunne få lov til å diskutere dette?

Sarte følelser har opp igjennom tidene vært grunner for å sensurere meninger man ikke liker. Galileo Galilei som mente at jorden roterte rundt solen, ble anklagd for å krenke katolikker. Arnulf Øverland holdt på å bli dømt for blasfemiparagrafen for hans dikt Kristendommen: den tiende landeplage. Denne loven ble begrunnet for å beskytte de religiøse sine følelser. I dag er karikaturer av Jesus ukontroversielt, og kritikk av kristendommen er akseptabelt uavhengig av politisk tilhørighet. Det virker som i dag at en annen monoteisme er beskyttet for kritikk. Dette var synlig etter attentatet mot magasinet Charlie Hebdo, som hadde tegnet karikaturer av Mohammed. Da tok mange avstand fra avisen, istedenfor å støtte deres rett til ytringsfrihet. Da den danske avisen Jyllandsposten publiserte en karikatur av Mohammed, ble det store, voldelige demonstrasjoner i deler av Midtøsten, ambassader ble brent og journalister ble truet på livet. Ble mobbene som brant ned ambassader og landene fra Midtøsten som truet Danmark fordømt? Nei. Myndighetene i land i den vestlige verden kritiserte primært pressen for å være ufølsomme. Er det virkelig den omtenksomme tingen å gjøre for marginaliserte grupper å nekte dem retten til å høre hva de og resten av samfunnet kanskje bør høre, siden man tror de ikke tåler det? Er det paternalistisk å ha en sensor som sier på forhånd hva som er for krenkende visse grupper, og ikke la dem bestemme selv? Hvem skal for så vidt det være?

Ideen om at vold mot personer med meninger som kan krenke eller såre andre har spredd seg på venstresiden. Da rasisten Richard Spencer ble slått ned av en aktivist, uten at han hadde begått vold eller oppført seg truende, stilte storavisen New York Times og mange andre venstreorienterte publikasjoner spørsmålet: Er det ok å slå en nazist? Etikere som ble intervjuet var overrasket over å bli spurt om det var ok utøve vold mot noen som har et annet politisk synspunkt. Kommentarfelt var fylt av mennesker som støttet angrepet. Da den konservative, homofile, jøden Milo Yiannopoulos skulle snakke ved det progressive universitetet U.C Berkley, brøt det ut protester. Milo har blant annet angrepet politisk korrekthet, feminisme og bevegelsen Black Lives Matter. En gruppe med cirka 150 aktivister hadde slått ned Trump-supportere, tent bål, og utøvd hærverk. Aktivistene kom, ironisk nok, fra en organisasjon som heter AntiFa (forkortelse for antifascisme). Politiet måtte avslutte talen før den begynte av hensyn til sikkerhet. Universitetet i California Berkley er kjent for bevegelsen for ytringsfrihet som var på 60-tallet. Det var en milepæl i kampen for ytringsfrihet for studenter. Flere kjendiser som komiker Sarah Silverman og regissør Judd Apatow støttet eller uttrykket sympati for de voldelige opprørerne. Skuespilleren David Harbour sa at han ville burde slå ned personer som han mente truet USAs prinsipper under en anti-Trump tale på film actors guild. Han fikk stående applaus. Det virker som om vold mot personer er greit så lenge de har feil meninger.

Med hensikten å skape et mer tolerant samfunn går både progressive aktivister og myndigheter etter det de mener truer en slik utopi, og jeg er enig i at vi bør etterstrebe en slik utopi. Midlene er ofte i form formelle eller uformelle sanksjoner i form av å fremstille dem som en folkefiende eller straffe dem med fengsel. Er det effektivt å forsøke å stilne meningsmotstandere ved hjelp av loven? Når Geert Wilders, en nederlandsk politiker, ble dømt for hatkriminalitet for å si at han ville ha færre marokkanere i landet, økte populariteten hans. Geert Wilders har kommet med særdeles uheldige uttalelser om muslimer, og er ingen tilhenger av liberale prinsipper selv; han vil forby koranen. Han popularitet har nå økt før valget i Nederland, og hans tilhengere ser ham som en martyr. Jordan Peterson fikk også enorm støtte og tilhengerskare på sosiale medier etter at ble truet med å få sparken. Dagen etter aktivister hadde stoppet Milo Yiannolopous sin tale med vold, steg boka hans Dangerous til topps på bestselgerlistene.

Den amerikanske forfatteren Fredrick Douglass sa at:” Brudd på ytringsfriheten er galt på to måter, både rettighetene til den som snakker og den som lytter, blir brutt. Den personen, selv om meningen til vedkomne kan virke dypt sårende, har sikkert brukt lang tid på å komme fram til sine meninger. Kanskje personen vet noe ikke du vet. Det får deg også til å revurdere dine oppfatninger om hvordan verden fungerer. Hvordan vet jeg om holocaust skjedde? Er evolusjon sant? Den amerikanske høyesterettsdommeren Oliver Wendell Holmes ble spurt om hva slags ytring han mente burde forbys, og han nevnte det å rope ”brann!” i et overfylt teater som et eksempel. På denne tid protesterte en gruppe med sosialister mot USAs deltakelse i første verdenskrig. Høyesterett mente Oliver sine uttalelser rettferdiggjorde det å sende denne gruppen i fengsel. Første verdenskrig var en svært blodig konflikt der mange amerikanske soldater døde. Kanskje det var dem som ropte brann når det faktisk var brann? For å parafrasere politikeren og filosofen Rosa Luxembourg: Ytringsfrihet er meningsløst hvis den ikke inkluderer retten til den som tenker annerledes.

 

Kilder:

https://www.splcenter.org/20161025/journalists-manual-field-guide-anti-muslim-extremists

https://twitter.com/Abid_ism/status/825902873133326336

https://en.wikipedia.org/wiki/Safe-space#cite_note-18

http://www.cbc.ca/radio/asithappens/as-it-happens-friday-edition-1.3786140/i-m-not-a-bigot-meet-the-u-of-t-prof-who-refuses-to-use-genderless-pronouns-1.3786144

http://www.vox.com/identities/2017/1/26/14369388/richard-spencer-punched-alt-right-trump

https://heatst.com/culture-wars/prominent-leftists-celebrate-anti-milo-yiannopoulos-violence-at-berkeley/

https://www.youtube.com/user/JordanPetersonVideos

https://snl.no/fascisme

https://en.wikipedia.org/wiki/Oliver_Wendell_Holmes_Jr.

http://www.bbc.com/news/world-europe-38260377

https://www.brainyquote.com/quotes/authors/r/rosa_luxemburg.html

http://www.independent.co.uk/news/world/europe/dutch-anti-islam-geert-wilders-polls-rise-hate-crime-trial-conviction-far-right-a7471626.html

http://www.economist.com/node/5494602

https://www.theatlantic.com/education/archive/2016/08/finding-the-line-between-safe-space-and-segregation/496289/

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/01/26/455939.html

https://www.thefire.org/

https://www.facebook.com/nytimes/posts/10151052792914999

https://www.theatlantic.com/international/archive/2016/10/maajid-nawaz-splc-anti-muslim-extremist/505685/

https://heatst.com/culture-wars/here-are-the-31-gender-identities-new-york-city-recognizes/

https://www.washingtonpost.com/news/volokh-conspiracy/wp/2016/05/17/you-can-be-fined-for-not-calling-people-ze-or-hir-if-thats-the-pronoun-they-demand-that-you-use/?utm_term=.3fb4dfa41884

https://www.brainyquote.com/quotes/quotes/f/frederickd390807.html

Juryen uttaler

Johannes Hankø har skrevet et essay om totalitær politisk korrekthet. Essayets tittel henspiller på et begrep lansert som kritikk av den politiske venstresiden av den britiske forfatteren Maajid Nawaz. Ifølge Nawaz har venstresidens omsorg for svake grupper resultert i et overdrevent behov for å unngå krenkelse, noe som bidrar til at det offentlige ytringsrom blir smalere. En konsekvens er at forkjempere for liberale verdier har blitt stemplet som folkefiender som følge av at enkelte grupperinger har følt seg krenket. I essayet vender Hankø særlig blikket mot fenomener som har vokst frem ved universiteter i USA i nyere tid: krav om safe spaces, trigger warnings og beskyttelse fra mikroaggresjon, og han trekker frem konkrete eksempler på personer har opplevd å bli hindret i å tale fritt.

Johannes Hankøs essay tar for seg det paradoksale i å kjempe for frihet ved bruk av tvang. Han evner å behandle et krevende tema på en tydelig, men samtidig nyansert måte. Det er snakk om ryddig og tydelig argumentasjon og god oversikt over et komplisert felt. Juryen har derfor bestemt at oppgaven skal belønnes med tredjepris i årets konkurranse.

Selma Sofie Norup

Beste tekst 2018: Ut av dvalen

Se bidraget

Leah Jakobsen

Andrepris tekst 2018: Dette er propaganda

Se bidraget

Marta Berstad

Beste medieproduksjon 2018: Propaganda - videoessay

Se bidraget

Tobias Karlsen og flere

Andrepris medieproduksjon 2018: Propaganda - musikkvideo

Se bidraget

Del siden på

Følg oss